Bokmålsordboka
førstning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en førstning | førstningen | førstninger | førstningene |
| hunkjønn | ei/en førstning | førstninga | ||
Betydning og bruk
første tid (av en lengre periode);
Eksempel
- i førstningen