Bokmålsordboka
føne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å føne | føner | føna | har føna | føn! |
| fønet | har fønet | |||
| fønte | har fønt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| føna + substantiv | føna + substantiv | den/det føna + substantiv | føna + substantiv | fønende |
| fønet + substantiv | fønet + substantiv | den/det fønede + substantiv | fønede + substantiv | |
| den/det fønete + substantiv | fønete + substantiv | |||
| fønt + substantiv | fønt + substantiv | den/det fønte + substantiv | fønte + substantiv | |
Opphav
av fønBetydning og bruk
tørke og forme (håret) ved hjelp av føner
Eksempel
- føne håret