Bokmålsordboka
fyrig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fyrig | fyrig | fyrige | fyrige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| fyrigere | fyrigst | fyrigste |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘ildaktig’Betydning og bruk
lidenskapelig, livlig
Eksempel
- en fyrig hest;
- være ung og fyrig