Bokmålsordboka
fyllekjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fyllekjøre | fyllekjører | fyllekjørte | har fyllekjørt | fyllekjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fyllekjørt + substantiv | fyllekjørt + substantiv | den/det fyllekjørte + substantiv | fyllekjørte + substantiv | fyllekjørende |
Opphav
av fyllekjøringBetydning og bruk
kjøre i alkoholpåvirket tilstand