Bokmålsordboka
fuse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fuse | fuser | fuste | har fust | fus! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fust + substantiv | fust + substantiv | den/det fuste + substantiv | fuste + substantiv | fusende |
Betydning og bruk
strømme, storme, være svært pågående
Eksempel
- fuse på, fram