Bokmålsordboka
furuskog, furuskau
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en furuskau | furuskauen | furuskauer | furuskauene |
| en furuskog | furuskogen | furuskoger | furuskogene |
Betydning og bruk
skog av furu
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en furuskau | furuskauen | furuskauer | furuskauene |
| en furuskog | furuskogen | furuskoger | furuskogene |