Bokmålsordboka
furore
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en furore | furoren | furorer | furorene |
Opphav
italiensk; av latin furor ‘raseri’Betydning og bruk
begeistring, oppsikt, stormende bifall, stor lykke
Faste uttrykk
- gjøre furorevekke oppsikt