Artikkelside

Bokmålsordboka

furore

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en furore	furoren	furorer	furorene

Opphav

fra italiensk, av latin furor ‘raseri’; beslektet med furie

Betydning og bruk

stormende bifall;

stor lykke;

begeistring, suksess

Faste uttrykk

gjøre furore
vekke oppsikt
boka gjorde furore i USA