Bokmålsordboka
fure 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fure | furer | fura | har fura | fur! |
| furet | har furet | |||
| furte | har furt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fura + substantiv | fura + substantiv | den/det fura + substantiv | fura + substantiv | furende |
| furet + substantiv | furet + substantiv | den/det furede + substantiv | furede + substantiv | |
| den/det furete + substantiv | furete + substantiv | |||
| furt + substantiv | furt + substantiv | den/det furte + substantiv | furte + substantiv | |
Betydning og bruk
danne furer;
jamfør fure (1