Bokmålsordboka
fullbringe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fullbringe | fullbringer | fullbrakte | har fullbrakt | fullbring! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fullbrakt + substantiv | fullbrakt + substantiv | den/det fullbrakte + substantiv | fullbrakte + substantiv | fullbringende |
Betydning og bruk
Eksempel
- det er fullbrakt!