Bokmålsordboka
friskmelde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å friskmelde | friskmelder | friskmeldte | har friskmeldt | friskmeld! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| friskmeldt + substantiv | friskmeldt + substantiv | den/det friskmeldte + substantiv | friskmeldte + substantiv | friskmeldende |
Betydning og bruk
- melde noen som frisk (og arbeidsfør) igjen
Eksempel
- bli friskmeldt etter sykmeldingen;
- hun skrives ikke ut fra sykehuset før hun er friskmeldt
- i overført betydning: erklære noe som godt og normalt etter at det har vært i en dårlig tilstand
Eksempel
- vassdraget er friskmeldt;
- det vil ta lang tid før økonomien er friskmeldt