Bokmålsordboka
fribryting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en fribryting | fribrytingen | fribrytinger | fribrytingene |
hunkjønn | ei/en fribryting | fribrytinga |
Betydning og bruk
bryting (3) der grep om bein og bruk av egne bein er tillatt