Bokmålsordboka
fraternisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fraternisere | fraterniserer | fraterniserte | har fraternisert | fraterniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fraternisert + substantiv | fraternisert + substantiv | den/det fraterniserte + substantiv | fraterniserte + substantiv | fraterniserende |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; av fraterBetydning og bruk
omgås fortrolig, særlig med en motpart eller en underordnet
Eksempel
- fraternisere med en