Bokmålsordboka
frastøte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frastøte | frastøter | frastøtte | har frastøtt | frastøt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frastøtt + substantiv | frastøtt + substantiv | den/det frastøtte + substantiv | frastøtte + substantiv | frastøtende |
Betydning og bruk
- støte vekk eller fra
Eksempel
- to magnetiske nordpoler frastøter hverandre
- vekke motvilje eller ubehag hos
Eksempel
- skrytet hennes frastøter meg;
- kjenne seg frastøtt av noe;
- kjenne seg frastøtt av noen