Bokmålsordboka
franktirør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en franktirør | franktirøren | franktirører | franktirørene |
Opphav
fra fransk ‘friskytter’Betydning og bruk
sivil person som deltar i krigshandlinger bak fiendens front;