Bokmålsordboka
framsette, fremsette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framsette | framsetter | framsatte | har framsatt | framsett! |
| å fremsette | fremsetter | fremsatte | har fremsatt | fremsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framsatt + substantiv | framsatt + substantiv | den/det framsatte + substantiv | framsatte + substantiv | framsettende |
| fremsatt + substantiv | fremsatt + substantiv | den/det fremsatte + substantiv | fremsatte + substantiv | fremsettende |
Betydning og bruk
sette fram, komme med
Eksempel
- framsette en påstand;
- framsette en teori;
- framsette et krav om noe