Bokmålsordboka
frammarsj, fremmarsj
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en frammarsj | frammarsjen | frammarsjer | frammarsjene |
| en fremmarsj | fremmarsjen | fremmarsjer | fremmarsjene |
Betydning og bruk
- det å rykke fram
Eksempel
- troppenes frammarsj
Eksempel
- bevegelsen er i rask frammarsj