Bokmålsordboka
framkallelse, fremkallelse
substantiv hankjønn
framkalling 2, fremkalling 2
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en framkallelse | framkallelsen | framkallelser | framkallelsene |
| en framkalling | framkallingen | framkallinger | framkallingene | |
| en fremkallelse | fremkallelsen | fremkallelser | fremkallelsene | |
| en fremkalling | fremkallingen | fremkallinger | fremkallingene | |
| hunkjønn | ei/en framkalling | framkallinga | framkallinger | framkallingene |
| ei/en fremkalling | fremkallinga | fremkallinger | fremkallingene | |
Betydning og bruk
det å kalle fram eller bli kalt fram
Eksempel
- det var stor stemning og mange framkallelser etter teppefall