Bokmålsordboka
framgå, fremgå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framgå | framgår | framgikk | har framgått | framgå! |
| å fremgå | fremgår | fremgikk | har fremgått | fremgå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framgått + substantiv | framgått + substantiv | den/det framgåtte + substantiv | framgåtte + substantiv | framgående |
| fremgått + substantiv | fremgått + substantiv | den/det fremgåtte + substantiv | fremgåtte + substantiv | fremgående |
Betydning og bruk
vise seg, gå fram
Eksempel
- det framgår ikke klart av teksten;
- det framgår av denne statistikken at …