Bokmålsordboka
fraflytte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fraflytte | fraflytter | fraflytta | har fraflytta | fraflytt! |
| fraflyttet | har fraflyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fraflytta + substantiv | fraflytta + substantiv | den/det fraflytta + substantiv | fraflytta + substantiv | fraflyttende |
| fraflyttet + substantiv | fraflyttet + substantiv | den/det fraflyttede + substantiv | fraflyttede + substantiv | |
| den/det fraflyttete + substantiv | fraflyttete + substantiv | |||
Betydning og bruk
flytte ut av, flytte fra
Eksempel
- huset skal fraflyttes
- brukt som adjektiv
- fraflyttede gårder