Bokmålsordboka
forutskikke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forutskikke | forutskikker | forutskikka | har forutskikka | forutskikk! |
| forutskikket | har forutskikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forutskikka + substantiv | forutskikka + substantiv | den/det forutskikka + substantiv | forutskikka + substantiv | forutskikkende |
| forutskikket + substantiv | forutskikket + substantiv | den/det forutskikkede + substantiv | forutskikkede + substantiv | |
| den/det forutskikkete + substantiv | forutskikkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
si eller komme med på forhånd
Eksempel
- forutskikke en bemerkning