Bokmålsordboka
fortau
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et fortau | fortauet | fortaufortauer | fortauafortauene |
Opphav
norrønt tá ‘tråkk, opptråkket plass (foran huset)'Betydning og bruk
gangvei langs kjørebanen i en gate
Eksempel
- gå på fortauet