Bokmålsordboka
forkjørsvei, forkjørsveg
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en forkjørsveg | forkjørsvegen | forkjørsveger | forkjørsvegene |
en forkjørsvei | forkjørsveien | forkjørsveier | forkjørsveiene |
Betydning og bruk
vei der en ikke har vikeplikt for kjøretøy på kryssende veier;
jamfør forkjørsrett