Bokmålsordboka
forkim
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forkim | forkimen | forkimer | forkimene |
| intetkjønn | et forkim | forkimet | forkim | forkimaforkimene |
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
første stadium i utviklingen hos sporeplanter