Bokmålsordboka
forkim
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forkim | forkimen | forkimer | forkimene |
intetkjønn | et forkim | forkimet | forkim | forkimaforkimene |
Opphav
av for- (1Betydning og bruk
første stadium i utviklingen hos sporeplanter