Bokmålsordboka
forgrunn
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forgrunn | forgrunnen | forgrunner | forgrunnene |
Opphav
fra tysk; av for- (1Betydning og bruk
- fremste del av en scene, et bilde eller lignende
Eksempel
- i forgrunnen ser vi to personer
- i overført betydning: framtredende rolle eller plassering
Eksempel
- sakene som har stått i forgrunnen