Bokmålsordboka
forgrening, forgreining
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forgreining | forgreiningen | forgreininger | forgreiningene |
| en forgrening | forgreningen | forgreninger | forgreningene | |
| hunkjønn | ei/en forgreining | forgreininga | forgreininger | forgreiningene |
| ei/en forgrening | forgreninga | forgreninger | forgreningene | |
Betydning og bruk
- det å forgrene seg
Eksempel
- stenglenes forgrening
Eksempel
- en elv med mange forgreninger;
- en forbryterorganisasjon med forgreninger til mange land