Bokmålsordboka
forfall 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et forfall | forfallet | forfall | forfallaforfallene |
Opphav
norrønt forfall, fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘inntruffet hending’; av forefalleBetydning og bruk
(grunn for) fravær (1);
Eksempel
- ha lovlig forfall;
- melde forfall