Bokmålsordboka
forespeile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forespeile | forespeiler | forespeila | har forespeila | forespeil! |
| forespeilet | har forespeilet | |||
| forespeilte | har forespeilt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forespeila + substantiv | forespeila + substantiv | den/det forespeila + substantiv | forespeila + substantiv | forespeilende |
| forespeilet + substantiv | forespeilet + substantiv | den/det forespeilede + substantiv | forespeilede + substantiv | |
| den/det forespeilete + substantiv | forespeilete + substantiv | |||
| forespeilt + substantiv | forespeilt + substantiv | den/det forespeilte + substantiv | forespeilte + substantiv | |
Opphav
fra tysk ‘vise en noe som i et speil’; av fore-Betydning og bruk
inngi (falske) forhåpninger om
Eksempel
- de ble forespeilt rikdom og berømmelse