Bokmålsordboka
fordømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fordømme | fordømmer | fordømte | har fordømt | fordøm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fordømt + substantiv | fordømt + substantiv | den/det fordømte + substantiv | fordømte + substantiv | fordømmende |
Opphav
norrønt fordǿma; fra lavtyskBetydning og bruk
- i religiøst språk: dømme til evig straff
- brukt som substantiv
- de fordømte
- ta avstand fra;klandre skarpt
Eksempel
- fordømme terrorhandlinger
Faste uttrykk
- fordømme seg på