Bokmålsordboka
forbindtlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forbindtlighet | forbindtligheten | forbindtligheter | forbindtlighetene |
| hunkjønn | ei/en forbindtlighet | forbindtligheta | ||
Betydning og bruk
det å være forbindtlig;
Eksempel
- uten forbindtlighet