Bokmålsordboka
forbikjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forbikjøring | forbikjøringen | forbikjøringer | forbikjøringene |
| hunkjønn | ei/en forbikjøring | forbikjøringa | ||
Betydning og bruk
det å innhente og kjøre forbi et annet kjøretøy
Eksempel
- en farlig forbikjøring;
- forbikjøring forbudt