Bokmålsordboka
forarme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forarme | forarmer | forarma | har forarma | forarm! |
| forarmet | har forarmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forarma + substantiv | forarma + substantiv | den/det forarma + substantiv | forarma + substantiv | forarmende |
| forarmet + substantiv | forarmet + substantiv | den/det forarmede + substantiv | forarmede + substantiv | |
| den/det forarmete + substantiv | forarmete + substantiv | |||