Bokmålsordboka
foranstalte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foranstalte | foranstalter | foranstalta | har foranstalta | foranstalt! |
| foranstaltet | har foranstaltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foranstalta + substantiv | foranstalta + substantiv | den/det foranstalta + substantiv | foranstalta + substantiv | foranstaltende |
| foranstaltet + substantiv | foranstaltet + substantiv | den/det foranstaltede + substantiv | foranstaltede + substantiv | |
| den/det foranstaltete + substantiv | foranstaltete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
få i stand, sette i verk
Eksempel
- foranstalte store ødeleggelser