Bokmålsordboka
florin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en florin | florinen | floriner | florinene |
Opphav
fra italiensk; av flor (3Betydning og bruk
- florentinsk gullmynt fra 1200-tallet
- forkorting fl
- tidligere britisk mynt verdt to shilling