Bokmålsordboka
florett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en florett | floretten | floretter | florettene |
Opphav
gjennom tysk; fra fransk fleuretBetydning og bruk
i idrett: fektevåpen med tynn, rektangelformet klinge i stål der spissen ender i en plate eller en bryter for elektrisk støtmarkering