Bokmålsordboka
flippe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flippe | flipper | flippa | har flippa | flipp! |
| flippet | har flippet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flippa + substantiv | flippa + substantiv | den/det flippa + substantiv | flippa + substantiv | flippende |
| flippet + substantiv | flippet + substantiv | den/det flippede + substantiv | flippede + substantiv | |
| den/det flippete + substantiv | flippete + substantiv | |||
Betydning og bruk
snu (noe) rundt eller ta (noe) fram med en brå eller rask bevelgelse
Eksempel
- flippe burgere;
- flippe opp mobilen
Faste uttrykk
- flippe ut
- bli så sint at en mister selvkontrollen
- la alle hemninger fare;
slå seg løs