Bokmålsordboka
flenge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flenge | flenger | flenga | har flenga | fleng! |
| flenget | har flenget | |||
| flengte | har flengt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flenga + substantiv | flenga + substantiv | den/det flenga + substantiv | flenga + substantiv | flengende |
| flenget + substantiv | flenget + substantiv | den/det flengede + substantiv | flengede + substantiv | |
| den/det flengete + substantiv | flengete + substantiv | |||
| flengt + substantiv | flengt + substantiv | den/det flengte + substantiv | flengte + substantiv | |