Artikkelside

Bokmålsordboka

flattere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å flattereflattererflattertehar flattertflatter!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
flattert + substantivflattert + substantivden/det flatterte + substantivflatterte + substantivflatterende

Opphav

fra fransk ‘klappe, kjærtegne’

Betydning og bruk

  1. få til å se bra ut;
    forskjønne
  2. smigre
    Eksempel
    • la seg flattere;
    • være flattert over oppmerksomheten