Bokmålsordboka
fjerte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fjerte | fjerter | fjerta | har fjerta | fjert! |
| fjertet | har fjertet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fjerta + substantiv | fjerta + substantiv | den/det fjerta + substantiv | fjerta + substantiv | fjertende |
| fjertet + substantiv | fjertet + substantiv | den/det fjertede + substantiv | fjertede + substantiv | |
| den/det fjertete + substantiv | fjertete + substantiv | |||