Bokmålsordboka
fjellbeite
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et fjellbeite | fjellbeitet | fjellbeiter | fjellbeitafjellbeitene |
Betydning og bruk
beite (2, 2) på fjellet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et fjellbeite | fjellbeitet | fjellbeiter | fjellbeitafjellbeitene |