Bokmålsordboka
fjamse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fjamse | fjamser | fjamsa | har fjamsa | fjams! |
| fjamset | har fjamset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fjamsa + substantiv | fjamsa + substantiv | den/det fjamsa + substantiv | fjamsa + substantiv | fjamsende |
| fjamset + substantiv | fjamset + substantiv | den/det fjamsede + substantiv | fjamsede + substantiv | |
| den/det fjamsete + substantiv | fjamsete + substantiv | |||
Betydning og bruk
fare forvirret omkring;
jamfør forfjamse