Bokmålsordboka
finnmarking
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en finnmarking | finnmarkingen | finnmarkinger | finnmarkingene |
Betydning og bruk
person fra Finnmark
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en finnmarking | finnmarkingen | finnmarkinger | finnmarkingene |