Bokmålsordboka
finfordele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finfordele | finfordeler | finfordelte | har finfordelt | finfordel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| finfordelt + substantiv | finfordelt + substantiv | den/det finfordelte + substantiv | finfordelte + substantiv | finfordelende |
Betydning og bruk
fordele jevnt, i små partikler