Bokmålsordboka
finesse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en finesse | finessen | finesser | finessene |
Opphav
fra fransk ‘finhet’Betydning og bruk
detalj som krever spesiell innsikt eller dyktighet;
fin nyanse;
fint håndlag
Eksempel
- dette krever finesse;
- tekniske finesser;
- det er noen finesser med denne maskinen