Bokmålsordboka
fimbulvinter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en fimbulvinter | fimbulvinteren | fimbulvintere | fimbulvinterne |
fimbulvintrefimbulvintrer | fimbulvintrene |
Opphav
norrønt fimbulvetr ‘stor vinter’Betydning og bruk
- i norrøn mytologi: lang og hard vinter før ragnarok (1)
- streng vinter