Bokmålsordboka
filipine
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en filipine | filipinen | filipiner | filipinene |
Opphav
gjennom fransk philippine; fra tysk Filip og Vielliebchen ‘liten kjæreste’Betydning og bruk
veddemål som inngås etter visse regler mellom to personer når en finner en nøtt eller en mandel med to kjerner i