Bokmålsordboka
filibuster
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en filibuster | filibusteren | filibustere | filibusterne |
Opphav
gjennom engelsk, spansk, fransk; fra nederlandsk vrijbuiter ‘pirat’Betydning og bruk
person som haler ut debatten i et møte eller en forsamling for å hindre vedtak