Bokmålsordboka
fike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fike | fiker | fika | har fika | fik! |
| fiket | har fiket | |||
| fikte | har fikt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fika + substantiv | fika + substantiv | den/det fika + substantiv | fika + substantiv | fikende |
| fiket + substantiv | fiket + substantiv | den/det fikede + substantiv | fikede + substantiv | |
| den/det fikete + substantiv | fikete + substantiv | |||
| fikt + substantiv | fikt + substantiv | den/det fikte + substantiv | fikte + substantiv | |
Betydning og bruk
slå eller daske på øret eller kinnet
Eksempel
- fike til en