Bokmålsordboka
festivitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en festivitet | festiviteten | festiviteter | festivitetene |
Opphav
gjennom tysk; fra latinBetydning og bruk
- lokale der en arrangerer selskap, tilstelninger, forestillinger og lignende