Bokmålsordboka
feier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en feier | feieren | feiere | feierne |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- person som har som yrke å ha tilsyn med og reingjøre piper og fyringsanlegg
- brukt som etterledd i sammensetninger: person som har til yrke å feie noe;jamfør gatefeier