Bokmålsordboka
feber
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en feber | feberen | febere | feberne |
febrefebrer | febrene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latinBetydning og bruk
- sykdomstilstand med høy kroppstemperatur
Eksempel
- ha 39 i feber;
- ligge i feber
- som etterledd i ord som
- barselfeber
- giktfeber
- gulfeber
- som etterledd i ord som
- eksamensfeber
- lampefeber
- hektisk virksomhet
- som etterledd i ord som
- gullfeber